Kunst ved Kattem helse- og velferdssenter

Kunstner: Nirmal Singh Dhunsi. Tittel: «Map of Mind». Kunstner: Kiki P. Wilhelmsen. Tittel: «Tekstil». Kunstner: Wiel Katarina Jørgensrud. Tittel: «Fagerhage». Kunstner: Bente Aarskog. Tittel: «Glasshistorier». Kunstner: Ingrid Becker. Tittel: «Berøring». Kunstner: Morten Egstad. Tittel: «Album». Kunstner: Grethe B. Fredriksen. Tittel: «RAM (Random Access Memory)». Kunstner: Trine Hovden. Tittel: «Hovden 1». Kunstner: Tove Lise Røkke Olsen. Tittel: «Sparkturer». Kunstner: Liv Mildrid Gjernes. Tittel: «Nærvær». Kunstner: Irene Nordli. Tittel: «Månelyst». Alle verk: 2010. Kunstkonsulent: Jorun Kraft Mo.

På Kattem helse- og velferdssenter er det kunst nesten rundt hvert hjørne i lokalene. Over to etasjer i det store og åpne sentrale fellesrommet/kafeen varsles denne betydelige tilstedeværelsen av Nirmal Singh Dhunsis maleri, som gløder i skarpe farger og skinner i lange perlerader, som er maleriets sanselige hovedmotiv. Det er en del av sin opprinnelige nordindiske kultur kunstneren har lagt inn i dette verket. Den røde bakgrunnen i bildet virker som et mykt tekstilunderlag for de hengende perlene, som er like vart og følsomt malt og så runde at de formelig ligger utenpå, som en tredje dimensjon i maleriet.

Beslektet i form, til dels også i farge er Kiki P. Wilhelmsens hengende tekstiltrykk i beboerstuen i østre fløy. Med gylne farger i samstemte kombinasjoner står noen av tekstilene med stramme, vertikale striper, mens andre har frodige mønstre av blomster og planter.

Tekstil er også Wiel Katarina Jørgensruds materiale i det store veggbildet «Fagerhage» i en annen av beboerstuene. På en lys bakgrunn har hun brodert/applikert et frodig utvalg av blomster.

Nye opplevelser venter i andre oppholdsrom og i korridorer, med en serie glassbilder av Bente Aarskog, i klare pastellfarger og innlagte tegninger og mønstre i en ren og enkel strek, fordelt på to av stuene.

Av mykere stoff er Ingrid Beckers flettverksobjekter «Berøring» i andre etasje over kafeen. To store lyse, runde, identiske formater henger som himmellegemer side om side, forbundet av to «månesigder» i en mørkere farge.

Minner om barndom, ungdom, familie og venner er motiv i Morten Egstads, Trine Hovdens og Grethe Britt Fredriksens og Trine Hovdens bilder. Hos Egstad er gamle fotografier er smidig og sømløst lagt inn i en bakgrunn av slitte, trehvite skapdører, som trygt og solid rammer inn de glade og varme motivene. Bildene er satt sammen til et triptykon (tredelt bilde), der hver del er skilt fra den andre med et vertikalt felt malt i et mønster som gir assosiasjoner til gammel folkekunst.

Grethe Britt Fredriksens fotografier gjemmer også på minner. I tre serier, hver på ni motiver, viser hun velkjente ting fra dagliglivet slik det var for en del år tilbake i tid. Noen er bruksgjenstander som tydelig har preg av langvarig bruk, mens andre er pyntesaker som har holdt seg pene etter kjærlig omsorg og pleie. Dette er objekter fra vår felles kulturhistorie, samtidig som mange vil ha sine egne, personlige historie rundt de enkelte ting.

Over en kommode i dagligsenterets stue har Trine Hovden laget en «minnevegg» med en samling av 17 portretter, alle med oval form, slik gamle bilder ofte har. Bildene er laget i keramikk, slik at minnene bokstavelig talt er brent inn og har lang levetid. I tillegg til enkeltportretter viser bildene ektepar, og kjæredyr har dessuten fått plass i minnesamlingen.

En moderne tradisjon preger Tove Lise Røkke Olsen og hennes keramiske veggobjekter. Med sine karakteristiske «bøtter» markerte hun tidlig i sitt kunstnerskap keramikkens rotfeste i tradisjonell form og funksjon, samtidig som den beveget seg i retning av en frihet og uavhengighet av dette. I arbeidene på Kattem kommer dette til syne i små skulpturelle objekter, der assosiasjonene ikke lenger går mot en gjenstand og en nyttefunksjon, men heller mot noe organisk – en fargerik blomst eller kanskje en sjøanemone?

Med tre som materiale har Liv Mildred Gjernes skapt et helt rom på Kattem, et stille rom som stenger all forstyrrelse ute og maner sinnet til alvor og ro. En bred, lett buet vegg danner en bakgrunn i rommet, mens oppmerksomheten rettes mot et ovalt bord midt ute på gulvet. Det kan ses som et alter, en preke- eller talerstol og antyder en åpen og fleksibel bruk av rommet innenfor den høytidelige rammen som er gitt. I kontrast til det mørke treverket i veggen har Gjernes malt enkelte små hvite firkanter, og en lignende kontrast ses i bordet, der i form av linjer som danner et organisk mønster.

Utenfor senteret, på hagesiden mot sør, har Irene Nordli plassert en stor hvit skulptur – et sittende dyr av ubestemmelig art. Med de spisse ørene kan den minne om både en katt og en hund, og en tydelig årvåkenhet i blikket kan tyde på en beskyttende og voktende funksjon. Tittelen «Månelyst» kan tyde på at dette er en skapning som har øynene åpne også på nattestid.