Kunst ved Brundalen skole

Kunstnere: Marius Dahl og Jan Christensen. Tittel: «The Reversed Parallax Views (1–3)», 2015. Kunstner: Lillian Tørlen. Tittel: «Farger på rømmen», 2015

Kunstner: Lars Skjelbreia og Aleksander Stav. Tittel: «Steintroll», 2015. Kunstkonsulent: Anita Hofgaard.

Marius Dahl og Jan Christensen har tatt utgangspunkt i Brundalen skoles arkitektur og arkitektenes tegninger i sitt store, tredelte kunstverk «The Reversed Parallax Views». Verket fyller tre vegger i det sentrale felleslokalet i den nybygde delen av skolen og byr på ulike opplevelser og synsinntrykk alt etter hvor man oppholder seg i rommene. Tittelen refererer til det vitenskapelige begrep som nettopp betyr å se et objekt fra forskjellige vinkler.

Bak laminert glass ligger digitale trykk av arkitekttegningene lag på lag og skaper en betydelig dybde og romfølelse i bildene. Her kan man som betrakter «gå inn i» korridorer og klasserom, som elever og personale lett vil kjenne seg igjen i fra det fysiske arkitektoniske landskapet. I tillegg til tegninger fra skolens nye del fra 2015 er noe av den gamle, sammenbygde delen av skolen gjengitt på tilsvarende måte med arkitektens stramme, konstruktive strek. Som en ekstra dimensjon speiler de blanke glassflatene det virkelige rommet, som et ytre lag utenpå tegningene bak glasset.

En vesentlig del av innholdet utgjør dessuten fargene i de tre veggbildene. I det største bildet, 1,9 meter høyt og 10,5 meter bredt, ligger fargene i et variert spekter fra fiolett, via blått og grønt til oransje og rødt, og lignede overganger fra den ene fargen til den andre preger de to andre bildene, som er henholdsvis 8 og 2,4 meter brede. Alle regnbuens farger er med – og vel så det.

Fra den strengt kontrollerte bruken av fargen i dette kunstverket er omgangen med farge og maling tilsynelatende villere i Lillian Tørlens sammensatte arbeid, som er spredt rundt om på skolen. På i alt 23 steder presenterer Tørlen «Farger på rømmen». Maling i alle farger tyter ut fra åpninger og sprekker i veggene – noen steder bare så vidt, andre steder i store mengder, ned veggen og ut over gulvet. Det hele er naturligvis bare en illusjon, for «malingen» er av plast og er så hard at den både kan tas og tråkkes på uten noen følger. Lysten til å berøre vekkes lett av det stofflige og sanselige materialet som presser seg ut gjennom hullene i bobler og strie strømmer. Og her kan man både se og røre.

Ute i skolegården har ungene fått selskap av to svære steintroll, skapt av betong, polystyren og glassfiber. Det ene trollet ser ut til å kravle seg opp gjennom bakken, halvt dekket av gress og torv, mens det andre allerede har reist seg på to og går og ser seg litt forundret omkring. Det er det norske «urtrollet» kunstnerne Lars Skjelbreia og Aleksander Stav har vekket til live på Brundalen – troll av den typen som Theodor Kittelsen «oppdaget», tegnet og skapte forestillingen om. Her ser man dem i full størrelse og i kraftfull utfoldelse, men stivnet i stein, slik det går med troll som er ute etter soloppgang. Men om natta får de nytt liv. Da lyser og stråler det fra sprekker i den grove huden, og stemningen på skolegården blir trolsk og litt nifs. Historien fortsetter i folkeeventyrene og i den enkeltes fantasi.